Oppdragelseskunstens åndelige-sjelelige grunnkrefter

Verden stiller oss mange spørsmål, - så mange at vi ikke riktig kan overskue det. Med spørsmål mener jeg da ikke bare det som teoretisk lar seg besvare, men også hva vi skal gjøre. Vilkens og følelsens virksomhet, livets alle enkeltheter, alt spør med når jeg sier: verden gir oss mange gåter å løse. Hva er da det egentlige svar på disse mange spørsmål? Det egentlige svar er nettopp intet annet enn: mennekset. Verden gir oss gåten, og ut fra mennekset er det at løsningen på verdensgåten springer oss imøte.

Det læreren trenger til er en vitenskap som evner å gi ham kjærlighet til mennekser, - fordi han først må elske sin egen viten og erkjennelse. Det ligger en dyp mening i at man opprinnelig ikke snakket om at mennesket bør tilkjempe seg en blott og bar erkjennelse, men en filo-sofi, d.v.s. en kjærlighet til visdom. Og det er denne antroposofien vil gi tilbake til menneskene... Når man erkjenner mennesket, når all viten og all erkjennelse gjelder mennesket, da kan man innenfor hele sin verdensanskuelse overalt gi svar på pedagogisk - didaktiske spørsmål. I den er det vi finner alle våre erkjennelser, - også om barnet.